22/7 omtalt

Det er blitt skrevet mye - veldig, veldig mye - etter 22/7. Jeg har puttet det jeg har kommet over inn i ReadItLater på padda og forsøksvist gjort nettopp det. Lest det senere altså. Men jeg merker at jeg er i ferd med å miste oversikten. Derfor er det fint at den aldelesudmerkede Liv-Marit Davidsen har tatt jobben med å holde oversikt. Her er en liste fra et par dager siden. Forhåpendtligvis oppdaterer hun den etterhvert. Pretty please ...

Litt lyd, litt lesestoff

Jeg er på en aldri så liten neoklassisk pianotripp for tiden, så jeg tenkte å plage dere med litt Ludovico Einaudi.

Dessuten har jeg lagt ut Heidi Helene Sveens artikkel Hvem har rett til religionsfrihet? Religiøse privatskoler og barns rettigheter på Humanists nettsider i dag. Sånn i fall dere ikke har fått det med dere.

Og hvis dere har masse, masse tid til overs, anbefaler jeg på det varmeste artikkelen The Apostate. Paul Haggis Vs. the Church of Scientology i The New Yorker.

Vinterlyder

Jeg jobber. Det er no svineri. Men det blir litt hyggeligere av god musikk. For tiden har jeg fortapt meg i diverse mikser fra Headphone Commute, med vekt på neoklassisk og ambient, to sjangere som står mitt hjerte nært. Og siden vinteren har oss i sitt grep, passer det å dele en av dem med dere:

Clem Leek - Cold Air by Headphone Commute on Mixcloud

Clem Leeks egen musikk finnes på Spotify og noe kan lastes ned enten gratis eller latterlig billig via Bandcamp.

Headphone Commutes mikser kan lastes ned gratis som mp3 eller podcast og byr på timesvis med musikalsk vederkvegelse. Jeg anbefaler på det varmeste de to miksene med det beste av neoklassisk fra 2010, her og her. (Nr 2 finner dere innebygd ute i høyremargen.)

Enjoy!

Balansekunst

Å skrive, som jeg gjorde i det første innlegget på denne bloggen, om islamistisk terror, er en balansekunst. Man veier sine ord. For ordene er blitt mangetydige og begrepene uklare. Mange mener mye sterkt. Ikke alltid på like godt grunnlag.

Det er en balansekunst fordi man må si ting som mange ønsker skal forbli usagt. Og de vrir og vrenger gjerne på ordene dine for finne en kjepp de kan slå deg i hodet med. Men det er også en balansekunst fordi man lett blir tatt til inntekt for meninger man slett ikke har.

Thomas Nydahl, en av de nordiske bloggere jeg leser med størst glede, har skrevet en svært god post om dette, om hvordan det er å på samme tid være kritisk til muslimsk ekstremisme og avvisende til den vulgære nasjonalismen og populistiske demagogien som stikker hodet opp i kommentarfelt og debattspalter. Den er svært varmt anbefalt.

Men det går an å kommentere på denne posten allikevel.