Blodig i Trondheim

I Trondheim torsdag 3. februar? Kjenner du en ubendig tørst etter blod? Da kan jeg glede deg med at jeg holder foredrag under tittelen "Stakkars vampyren - blodsugerens vei fra monster til offer" på Café 3B den dagen. Arrangør er mine venner i Forum Nidrosiae og dørene slås opp 19:00.

Så fremt da ikke islandske vulkaner setter en stopper for det hele. Det var det som skjedde forrige gang jeg skulle holde dette foredraget der ...

Porfyri og et mord i Midsomer

Blant helgens gladtriste opplevelser var første episode i den siste sesongen av Midsomer Murders med John Nettles i hovedrollen. Serien har vært min utvilsomme TV-favoritt i årevis, med sin burleske blanding av pastoral gotikk og godmodig politikrim. Helgens episode var blant de definitivt gotiske, med sprut hakke gale skurker, herregårdsromantikk,  innavl og overmenneske-spekulasjoner. Det hele med røtter tilbake til gamle mysterier.

Alt var dog ikke vel. De hadde, helt unødvendig for plottet i mine øyne, blandet inn et porfyrielement. Noe alle krimserier som holder på lenge nok later til å være forpliktet til. Jeg husker i farten ganske gresselige eksempler fra CSI og Dalziel & Pascoe. Begge disse baserte seg på forestillingen om at porfyrikere må (eller for den saks skyld kan) behandle sin lidelse med å drikke blod. Hvilket er sprøyt. (Og nei, da snakker jeg ikke om blodsprøyt.)

Dalziel & Pascoe-episoden var såpass ille at Norsk Porfyriforening tok kontakt med NRK og fikk et løfte om at den ikke vil bli sendt igjen. Hvilket er bra. Det er greit med litterære friheter, det er ikke greit at små og lite kjente pasientgrupper blir totalt feilfremstilt i beste sendetid på statskanalen – og slett ikke som sinnsyke, bloddrikkende mordere.

Midsomer Murders-episoden var langt mer tilbakeholden, og tok først og fremst utgangspunkt i at sykdommen er arvelig. (Sånn sett var den kanskje viktig for plottet likevel.) Den kom heller ikke med noen direkte usanne påstander om porfyrikere, men på et tidspunkt lirer Barnaby av seg leksen om at porfyri er opphavet til vampyrforestillingen. Og det er blodsprøyt.

Og dessuten mer enn grunn god nok til å gjengi en artikkel jeg i sin tid (januar 2003 for å være presis) skrev for forskning.no om den påståtte sammenhengen mellom porfyri og vampyri.

(For mer informasjon om porfryi, se nettsidene til Nasjonalt Kompetansesenter for Porfyrisykdommer på Haukeland Sykehus.Wikipedia har en grei artikkel om sykdommen.)

Porfyri og vampyri – en vitenskapelig forklaring?

På midten av 1980-tallet hevdet en amerikansk kjemiker at vampyrer egentlig led av en sjelden sykdom. Pressen satte villig tennene i saken. Dessverre var den altfor god til å være sann.

30. mai 1985 la kjemikeren David Dolphin frem en fascinerende tese for the American Association for the Advancement of Science. Han pekte på en rekke paralleller mellom vampyri og porfyri, en gruppe temmelig sjeldne sykdommer som vanligvis er arvelige.