Om takras og andre farer

Hodet mitt er opptatt andre steder nutildags og bloggen lider. Men jeg kan ikke la Saras kronikk fra Aftenposten om sin aksjon gå upåaktet hen.

Kronikken understreker noe av det som var min reaksjon på begivenhetene i Calmeyers gate: Én ting er hva folk mener. En annen er hvordan de oppfører seg. Og Islamsk råds opptreden var under enhver kritikk. Hvordan man opptrer under press er en ganske god indikasjon på hva slags ved man er laget av. Rådets nåværende ledelse virker laget av alt annen enn hel sådan.

Og oppførselen til enkelte i menigheten rådet deler lokaler med var om mulig verre. Det tåpeligste øyeblikket var da de jaget Sara bort med henvisning til faren for takras. Jeg gikk og tuslet i Calmeyers gate i dag (det er på vei til jobb, hvis jeg legger veien gjennom sentrum). Og siden jeg går og bærer på et vidunderlig lite Lumix LX5-kamera i baggen, måtte jeg bare dokumentere komikken.

Sara satt altså på forsiden av det grå huset, rett bak der lastebilen på bildet står. Og som man ser er ikke faren for takras aldeles overhengende:

Det er selvsagt fristende, for å holde seg på samme latterlige nivå, å påpeke det opplagte, nemlig at taket er ... *fnis* skeivt ...

Ellers, for de som nå har funnet tiden inne til å glemme hele affæren, bidrar denne saken fra Utrop til å minne oss på alvoret her. For midt oppe i all den råtne maten og de tåpelige guttestrekene handler dette om dypt alvorlige ting:

"En samfunndebattant og homoaktivist i 20-årene med flerkulturell bakgrunn har gått i dekning etter at nær familie i hjemlandet har fått sendt trusler.

Ifølge tidligere leder i Skeiv Verden, Eirik Roen, har det kommet inn trusler med grovt innhold og klar beskjed om at vedkommende måtte slutte som talsperson for homofile muslimer i Norge.

... – Forrige uke hadde vi styremøte i Skeiv Verden, og da kom det inn et anonymt brev, skrevet på norsk. Her sto det svart på hvitt at hvis vedkommende møtte opp på denne og fremtidige styremøter hos Skeiv Verden så ville man gjøre alvor av voldstruslene mot familien i hjemlandet og mot vedkommende selv i Norge"
  

Siden Islamsk råd har lovet å jobbe mot diskriminering og trakassering av homofile kunne kansje en uttalelse være på sin plass?

Fredrik Heffermehl og terroren

Fredrik Heffermehl har lenge drevet en giftig og historieløs kampanje mot Nobels fredspris. Da er det unektelig interessant å se på hva han tenker om krig og fred og terror og sånn. Og det er, for å si det enkelt, forstemmende.

I Dagsavisen i dag deler han med oss en analyse av årsakene til islamistisk terror som er ... skal vi si ... enkel. Dette sitatet fanger opp det meste:

"Lenge fikk vi skrekkbildet på skjermen av en bin Laden, med noen skremmende utsagn, men uten oversettelse av det han sa om årsaker og bakgrunn for aksjonene, og om at han fortsetter inntil Vesten stopper å drepe, undertrykke og skade muslimer. Når vestlige overgrep leder til terror som vi så besvarer med en «krig mot terror», er det som å prøve å slukke brann med bensin."

Den islamistiske terroren er, med andre ord, vår, Vestens skyld. Den er forårsaket av "vestlige overgrep" som har "ledet til terror". Som Pavlovs hunder griper muslimen til våpen når Vesten begår overgrep. Eller når noen mener Vesten begår overgrep. Eller når noen føler at Vesten begår overgep. Eller noe sånn. Det er uansett ikke terroristene som er handlende individer. Vi begår overgrep. De reagerer refleksivt med terror.

Og dette vil fortsette "inntil Vesten stopper å drepe, undertrykke og skade muslimer". Når bare vi slutter å handle, vil deres refleksive vold opphøre av seg selv. Det er ikke som om de har noe valg. Det er ikke som de har noen vilje, langt mindre en fri sådan. De er viljeløse refleksjoner av oss.

Når sant skal sies er det mest påfallende med Heffermehls "analyse" det heller ubehagelige menneskesynet det avdekker.

(Og ja, jeg er innful og vrangvillig nå. Men ikke på langt nær så innful og vrangvillig som Heffermehl var da han gikk ut og erklærte tildelingen av årets Nobels fredspris som ulovlig. Du må gjerne løpe i skjørtene på kommunistiske diktaturer, Heffermehl. Det er en populær sport blant venstresidens "fredsaktivister". Men ikke forvent overvettes med sympati eller godvilje etterpå.)